Turbo

Huskatten Turbo e mi, men ho har bytta heim. Ho ha adoptert han pappa, og foretrekk at det e han som gje ho mat, og det vel ho ha ofte. Trur iallefall at ho et 10 gong om dagen. Dokker kan væl kanskje tænk dokker keførr ho fækk navne? De e den villaste katten vi har hatt. Da ho va liten sprang ho tel ho sovna, så de va ikke gått å sei kor vi fann ho hæn. Nån gong så låg ho i fruktskåla. Ho har en veldi stor personliheit, noko som han pappa får merk godt når ho vil ha mat. Vess han sett i gjøngestoln så bynn ho å klater oppetter ryggen på han. Når han da røys se, går ho tel kjøleskapet. Pappa får ihvertfall ikke fre før han gir ho mat uansett ka han gjør. Sett han på datan, e ho å riv ne i tu hyllån ellers så fær ho på tastature tel han. Ellers så e ho veldi sprek å sterk. Bruka å heng etter ein labb i garasjetake. Når han pappa parker biln, eså heng ho etter ein labb i takrennå før at han ska ta ho ne. Bruka å fær å gå på hustake og sjå utover herligheten. Hennes beste venn e hund Beuty. Dæm leika myttje i lag. Han Dude e nykommer, og da går de unna nårdæm bynn å spreng etter kvarander. Dude ha no fått nån ripår i lakken,men de e veldi lite.
  
Jula 2005

Barndomsbilde frå sommarn 2003

Kommentar fra Gitte: Turbo er Pappas jente uten tvil. Sitter og lytter etter ham når han er ute. Er hun selv ute, løper hun ham i møte... Turbos mat og oppmerksomhetsbehov holder på å ta overhånd: Pappa kan ikke sitte i telefonen uten at hun skal klappes, mates eller slippes ut på luftetur. Hun er med andre ord blitt en krevende kjæreste:- )
Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits