Andre dyr

Trillingene har blitt 8 dager

Lammene har nå blitt 8 dager gamle. Mor Ulla har et stadig mer aktivt selskap rundt seg. Familien Ulls nye medlemmer, ligger an til å få navnene: Ullrikke, Ullnøstet og Ullmannen...



Familien Ull er blitt storfamilie

Kopplammene Ulla og Ullrik som kom til gårds i 2009 har blitt foreldre igjen. Fra før har de sønnene Ulldotten og Ulleren, men denne gang slo de til med trillinger. Her koser mamma Ulla seg under varmepæra sammen med sine tre små. Hva de små lammene skal hete, vil komme ved en senere anledning:- )



Familien Ull blir stadig større...

Kopplammene Ulla og Ullrik som kom til gårds i 2009 har fått nok en sønn denne våren: Han heter Ulleren. Det ble ikke fårikål av Ulldotten som ble født våren 2010 heller, så det begynner å bli en stor familie som samler seg i nysgjerrighet på haugen. Mor Ulla foran. Fra venstre lille Ulleren, pappa Ullrik og bror Ulldotten...




 

En liten overraskelse

Ifjor sommer kom det to kopplam til gården som heter Ulla og Ullrik. På onsdag fikk de en søt liten sønn. Lammet heter Ulldotten og er her 4 dager gammel og på sin første tur ut i sola.




 

Ulla og Ullrik

I sommer kom det to kopplam til gården. Den første dagen var de ganske beskjedne.
heidiogullrik
Heidi ble rent lykkelig da Ullrik ble ivrig på melkeflaska

mamma
Mamma med drikken.

ullaoggitte
Gitte og Ulla.

pappa
Pappa fikset på en kalvbås mens vi andre dullet med lammene.

ullaogullrik1
Ullrik og Ulla er verken små eller beskjedne lengre. Tvertimot så er de både gode og runde og ganske så frempå. De virker svært fornøyd med livene sine.

Vesleblakken

vesleblakken

Da har vår alles snillaste,godeste og beste venn forlatt oss. Han vart sjuk natta tel 1 april og døde.
Du e sterkt savna av alle. Du va verdens snillaste og blias hesten som fans. Du forlat oss med bare gode minna. Det fantes ikke en einaste negativ ting med det Vesleblakken. Du va tolmodigheten sjøl og glad bestandig.
Ska skriv meir om det seinar,men akkurat no e d bære tårer som kjæm når e tænk på d.
Du vart 23 år og e va så heldig å ha det her sammen med oss i 16 år.
Tusen takk for alt kjære Vesleblakken og hvil i fred.

Storoksen Hogne av Kjærland

Egentlig er denne oksen bare snill, og uten for mange unoter. Hogne er altetende. Mat er mat.
avlsoksen

Rørhild og HeiSveis

To nye beboere har flyttet inn, marsvinene Rørhild og HeiSveis. Rørhild synes det er trygt å være inne i eller i nærheten av det gule røret. Kinakål er en dyr delikatesse som mottas med glade lyder.
marsvin1

marsvin2

marsvin3

marsvin4

Lerkus

Ja så kom vi tel den triste dagen at Lerkus va færdi med jobben sin som avlsoksen. Vi har hatt han i 2 år og 4 mnd.
Lerkus ha vørre en veldi snill okse og det e e som ha leid han tel parringa. Når e sa KOM tel han dilta han etter m. Dokker kan no tænk dokker vess han hadd sli s vrang så ha e ikke hatt så myttje e skulla sagt. Greit at e har nån kg før myttje,men i den sammenhengen hadd det ikke spelt nån rolle. Hadd væl vorte som en liten skitklomp i enden av taue. Heldigvis opplevd e aldri at Lerkus va vanskeli.
Va en skikkeli koseklomp som elska sjokolade og tårnkakedeig.
Tel no ha vi fått 30 flotte kalva etter han,men det e nån tel i vente.
Han va no over 1400 kg på slutten så man kan væl sei at han va godt voksen.
Takk før alt kjære Lerkus,vi savne d alle sammen.
Lerkus

Lerkus nærbilde

Heidi og Lerkus

Tootsie og Gitte


Tootsie og Gitte
1983

Kommentar fra Gitte: Jeg husker godt den ettermiddagen Tootsie og Gitte kom i hus. Heidi hadde bestemt seg for at hun ville ha kaniner. Mamma og Pappa som lå middagshvil, sa nei. Da svaret ikke var som ønsket, maset Heidi helt til hun omsider fikk ja. Betingelsen var at det ikke skulle bli kaninunger. Søster sa at det ikke var noe problem. Det var nemlig to hunn-kaniner hun skulle få. Heidi visste at jeg synes det var dårlig gjort å mase seg til et ja. I den forbindelse var det nok meningen å blidgjøre meg ved å kalle den lyse kaninen for Gitte. Det kan hende det virket også. Tootsie fikk navnet etter datidas populære film med samme navn. Til tross for betingelser og lovnader: Det gikk ikke så lang tid før Gitte ble far til Tootsies kaninunger...

Vesleblakken

Vesleblakken e verdens snillaste fjording.
Vesleblakken

Tur med vesleblakken 
Julaften 1996. På tur til Gullsvåg for å hente kirkefolk.

Kommentar fra Gitte: Vesleblakken kom raskt i hus etter at Sylfido døde. Det var vel egentlig ikke meningen at det skulle komme noen erstatter, men den tomme båsen ble for trist å gå forbi. Det ble fort spleiselag... Veslebakken er veldig snill. Han er også veldig glad i mat. Kraftfor og surmelk (møsse) er meget populært, men det får være med smaksprøver. Man må ikke gi etter for de gjentatte puff (tigging): Det store dyret har en ømfintlig mage. Er man for snill, kan det fort resultere i både forstoppelse og dyrlege.

Vesleblakken med fullt lass
Vesleblakken med fullt lass. Jula 1994

Simen

Simen va den første simmentalern vi kjøpt. E og Line henta Simen på Hamar. Han va en veldi snill okse. Va no veldi spennanes me han da vi ikke hadd sett den her rasen før. Han va ca 8 mnd da vi fækk han. Det fantes ikke nokko ondt i han.

Han og hund Sasha va bestekompisa. Dæm brukt å stå å bryt me kvarander, og forskjelln på størrelsen vart stør og stør etterkvart, men ikke styrken han brukt. Sasha og resten av oss savna han fært når han vart borte. Han vart far tel 11 kvigår og 3 oksa. Han e stamfar tel mange av vårres simmentalere vi har i dag.
Simen
Seinsommarn 1991


Jula 1991, Pappa og Simen tar se tia te en kos

Sylfido

Sylfido (hanin) va en lettdøl vi fækk i 1979. Han va 13 år når vi fækk han.

Han va en travhest som hadd spronge på Leangen. Vi va ikke klar over de før etter vårres første kjøretur. Ska lov de at de va fart bortigjønnom vein. Kun væl og merkes på blant anna på tempremang. Stort sett va ha han bli,men kun skift i fra å vær bli tel sur og så bli på et minutt.

Han hadd vørre på et turistsenter før vi fækk han. Vess nån kom gåan me en pose, sprang han full fart imot og stoppa en halv meter foran de. Han kun og gå ne på veien og stopp bilan, og sto og tagg me å stekk haue på siderutå.

Han ælska og va ute lamme kvigån om sommarn og der va han sjæf. Når han sto og sov, låg alle kvigån rundt han. Det va ikke populært vess kvigån braut se ut, da ment han at dæm ikke hadd nå rett tel å kom telbake i flokken. Huska spesielt ein gong da vi jaga kvigå inn i gjerle og han jaga ho ut igjen. Han va utfør gjerle kun ein gong på 14 år.

Sylfido vart 27 år. Vess de e nån som kjenn tel han, hadd e vårte veldi glad vess dokker kunna gitt me nån opplysninga om fortia hans.

Sylfido sover

Sylfido og Elisabeth 
Sylfido får besøk i utmarka av Elisabeth. Sommeren 1991.

Angorakanin

"Tuttemolan"
Ja de va i den tia e hadd planer om å spinn kaninull.Fant ut etter kvart at de va ikke så enkelt.

Kaninan va veldi snill å kløpp,men de va mytte arbeid.De va myttje som sku passes på så man ikke traff skinn og anner ting.

Syns no sjøl at e va flenk tel å spinn sauull,men de va noko helt anna me kaninull.Resultate vart no at e har no ennå noko ull igjen å spinn.
Angorakanin
Jula 1992

Inger-Johanne

Inger-Johanne (Inger Pinger) va et trivelig rosettmarsvin  som e fækk av ei vennina da vi va færdi  på landbruksskolå i 1987. Ho bodd da sammen me en kanin, og d gjekk ikke så bra så e overtok ho da e fløtta heim. Tru d eller ei men d ga resultat. Trudd ho hadd fått forstoppelse så ho mamma og e ga ho matolje. Etter ei stund fækk ho 3 døfødte unga. Blanding av marsvin og kanin.

Ho va væl trøgt d man kun kall før en kjøleskapvarslar. Kvar gong nån tok i kjøleskapet gjækk Inger-alarmen og d hørtes godt. Ingen snikspising uansett ti på døgnet. Ho Inger vart 6 år.
Marsvinet Inger
Sommeren 1988


Jula 1991. Inger-Johanne tar et julebad, og Sasha e ivri tilskuer.

Toddy og Martini

Toddy fekk e når e gjekk på landbruksskolå på Mære i 1987. Han elska å prat i boksen(matkoppen) sin, og syns sjøl at d va vældi flott å hør på. Han likt å hør på Knutsen og Ludvigsen. Kvar gong vi hadd dusja og pynta oss plystra han som en gal.

Martini fækk e litt seinar men ho va ikke noko spesielt snill me verken oss eller han Toddy. Trudd kanskje at d sku bli nån onga av det, men det vart d ikke. Han Toddy vart 8 år. Martini e ikke sikker på sia e ikke vesst kor gammel ho va når e fækk ho. 
Toddy og Martini
Sommeren 1989

Lerkus

Her e avlsoksen Lerkus som e av rasen melkesimmentaler. Va å henta han på Ørje sommarn 2004. Han må vær ein av de snillaste oksan som finns. Veldi lydi(pappa sei at oksen hør meir på m enn hund) Va bortskjemt på Ørje da han va oppvokst på tårnkakedei. Får no litt sjokolade kvar dag da økonomin min ikke telsei meir. Ha rokke å vorte far til 21 allerede, og fleir i vente.

Kommentar fra Gitte: Det stemmer at Lerkus er svært snill. Han liker å bli klødd hardt, og da mener jeg temmelig hardt på nakken. Pappa er proff på området. Dyra på gården er storvokste og glade i mat. Det gjelder også avlsoksene vi har hatt. Heidi er nok tøffere enn de fleste når hun leier dyr som Lerkus på 1200 - 1300 kg i et lit tau når kviger og kyr skal bedekkse. Det er absolutt en forutsetning at man er på godfot med hverandre.    

Oksen Lerkus
  
sommarn 2004


Desember 2005

Mini

Mini vart fødd 4.april 2004. E jobba som avløser på den gården når ho Mini vart fødd. De va første kulle e tok imot så de va no litt spesielt. Mini va ca halve størrelsen av di anner grisongan så ho va ikke store dærten. Holdt på litt ekstra me ho mens e va der så ho vart en kjælegris før m. Når e kom tel bingen og sport kor Mini va hen, såg e kor de kravla i dongen me grisonga, og så kom ho logranes i full fart før at e sku ta ho opp før kosing. E sport bonden myttje etter e va færdi der korsjen de gjekk me Mini, og til slutt så e fækk ho åt han.

Mini va en veldi snill gris som ikke ødela nån ting i bingen. Ho vart no pappa sin kjæreste. Når han sa kor fine auår du har, brukt ho å ha Miss Piggy sleng på haue og kika opp på han me store auer. Brukt å gi klemma på kinne. Ho hyla aldri etter mat, men ho va veldi lei se vess man kom sent me maten. Da satt ho betuttæ å kika i golve.

Ho hadd varmpære heile tia og den va ho gla i. Ein gong e kom i fjøse mett på sommarn satt ho å va så lei se. D visst se at varmpærå ikke verka. Da vi sætt den på vart ho så gla og satt og glisa med et Elvisglis. Snakk om å bli fornøyd.

Ho va ikke myttje Mini når ho vart voksen. De vart en bingeutvidelse etter ei stund. Mini levd tel i Desemer 2005 og da hadd ho vorte over 200 kg. Ho blir en gris du aller gløm på grunn av at ho va så snil, og hadd bestandi krøll på halen(tegn på at de e en fornøyd gris). Alle savna ho men de e livets gang.Trøsta m m at ho hadd d bra den tia ho levd.

Kommentar fra Gitte: Griser kan være svært sjarmerende. Har man bare en eller to, blir de lett kjæledyr med stor personlighet. Mini var en slik gris. Vi hadde også to griser i barndommen som het Julie og Jonetta som var utrolig søte. Tror nesten jeg vil gå så langt som å si at man bør overlate matproduksjon til de store produsenter. Når man er en høyt elsket matfar eller matmor, kan det bli vanskelig å ta på seg bøddelrollen når det nærmer seg slaktetid...

Grisen Mini
  

hits