januar 2006

Nubben

Nubben kom fra Nubdal i Namdalen. Første gongen e såg han Nubbe, satt han lamme hønån i buret. Nubbe va en veldi fin og snill katt.

At katten har ni liv fækk no den her katten bevist. Da han va liten før vi fækk han, hadd han først ramla ne i kuskitkjelleran. Etterpå hadd han klart å klæmt fast haue i ei tung fjøsdør. Da han kom hit ,sku ho mamma vask ei matte. Ho hadd han Nubbe i ett anna rom, og tok ihop mattå før ho tok den i vaskemaskin. Etter ei stund hørt ho at katten mjauæ så fært. Ho kissa på han, men de kom ingen katt. Ho bynt å tænk på vaskemaskin, og rikti der va katten inni og maskinå hadd fyltes opp og bynt å gått rundt. Gjennomvåt men ellers ok. Etterpå vart han hellt vill etter å bad. Sto dodøra opp va han i doskåla. Han vart i tillegg kjørt på to gongår. Han kom se no igjen, men siste gangen den va tøff tel han. Nubbe vart 14 år. 
Nubben
Jula 1991, Nubben på eldre dager

Nubben og Elisabeth
Nubben og Elisabeth har lagt seg. Sommeren 1991

Simen

Simen va den første simmentalern vi kjøpt. E og Line henta Simen på Hamar. Han va en veldi snill okse. Va no veldi spennanes me han da vi ikke hadd sett den her rasen før. Han va ca 8 mnd da vi fækk han. Det fantes ikke nokko ondt i han.

Han og hund Sasha va bestekompisa. Dæm brukt å stå å bryt me kvarander, og forskjelln på størrelsen vart stør og stør etterkvart, men ikke styrken han brukt. Sasha og resten av oss savna han fært når han vart borte. Han vart far tel 11 kvigår og 3 oksa. Han e stamfar tel mange av vårres simmentalere vi har i dag.
Simen
Seinsommarn 1991


Jula 1991, Pappa og Simen tar se tia te en kos

Buster

Buster som va blanding av lundehund og buhund kom fra Stjørdal. Der va de et gammelt ektepar som sku fløtt til eldrebolig, og de fekk ikke ha med hund. Søstra mi kom i prat med dem kvelden før han sku avlives. Ho tok han med seg, og deretter blei det kjøpt hundebur og flybillett nordover.

Buster va en veldi kvekk hund som å elska å spreng å jøy. E sikker på at han ha spronge jorda rundt minst 2 gong på den tia vi hadd han. Han jødd på alt sjøl ei lita floga vart det varsla om.

Han va en skikkeli tøffing. Når han sku jag kyrn, hang han i halen og dingla, eller for som en virvelvind rundt omkring. Veit ikke kor gammel Buster va, men dyrlegen meint han mått være over 20 år. 

Kommentar fra Gitte: Buster likte å sitte på når man kjørte moped. Han er vel også den eneste hunden vi har hatt som har prøvd det. Han var akkurat passe stor å holde og var ikke så tung:- )

Buster
Sommarn 1991

Sylfido

Sylfido (hanin) va en lettdøl vi fækk i 1979. Han va 13 år når vi fækk han.

Han va en travhest som hadd spronge på Leangen. Vi va ikke klar over de før etter vårres første kjøretur. Ska lov de at de va fart bortigjønnom vein. Kun væl og merkes på blant anna på tempremang. Stort sett va ha han bli,men kun skift i fra å vær bli tel sur og så bli på et minutt.

Han hadd vørre på et turistsenter før vi fækk han. Vess nån kom gåan me en pose, sprang han full fart imot og stoppa en halv meter foran de. Han kun og gå ne på veien og stopp bilan, og sto og tagg me å stekk haue på siderutå.

Han ælska og va ute lamme kvigån om sommarn og der va han sjæf. Når han sto og sov, låg alle kvigån rundt han. Det va ikke populært vess kvigån braut se ut, da ment han at dæm ikke hadd nå rett tel å kom telbake i flokken. Huska spesielt ein gong da vi jaga kvigå inn i gjerle og han jaga ho ut igjen. Han va utfør gjerle kun ein gong på 14 år.

Sylfido vart 27 år. Vess de e nån som kjenn tel han, hadd e vårte veldi glad vess dokker kunna gitt me nån opplysninga om fortia hans.

Sylfido sover

Sylfido og Elisabeth 
Sylfido får besøk i utmarka av Elisabeth. Sommeren 1991.

Angorakanin

"Tuttemolan"
Ja de va i den tia e hadd planer om å spinn kaninull.Fant ut etter kvart at de va ikke så enkelt.

Kaninan va veldi snill å kløpp,men de va mytte arbeid.De va myttje som sku passes på så man ikke traff skinn og anner ting.

Syns no sjøl at e va flenk tel å spinn sauull,men de va noko helt anna me kaninull.Resultate vart no at e har no ennå noko ull igjen å spinn.
Angorakanin
Jula 1992

Englebarna

Sasha sammen med kattån Put, Kølleberg og Putte. De her va typisk Sasha. Ho tok se av alle sammen, og va som ei mor før dæm all. Det va allti fullt der ho låg og sku slapp av.

Bildet ble tatt 1992

Inger-Johanne

Inger-Johanne (Inger Pinger) va et trivelig rosettmarsvin  som e fækk av ei vennina da vi va færdi  på landbruksskolå i 1987. Ho bodd da sammen me en kanin, og d gjekk ikke så bra så e overtok ho da e fløtta heim. Tru d eller ei men d ga resultat. Trudd ho hadd fått forstoppelse så ho mamma og e ga ho matolje. Etter ei stund fækk ho 3 døfødte unga. Blanding av marsvin og kanin.

Ho va væl trøgt d man kun kall før en kjøleskapvarslar. Kvar gong nån tok i kjøleskapet gjækk Inger-alarmen og d hørtes godt. Ingen snikspising uansett ti på døgnet. Ho Inger vart 6 år.
Marsvinet Inger
Sommeren 1988


Jula 1991. Inger-Johanne tar et julebad, og Sasha e ivri tilskuer.

Toddy og Martini

Toddy fekk e når e gjekk på landbruksskolå på Mære i 1987. Han elska å prat i boksen(matkoppen) sin, og syns sjøl at d va vældi flott å hør på. Han likt å hør på Knutsen og Ludvigsen. Kvar gong vi hadd dusja og pynta oss plystra han som en gal.

Martini fækk e litt seinar men ho va ikke noko spesielt snill me verken oss eller han Toddy. Trudd kanskje at d sku bli nån onga av det, men det vart d ikke. Han Toddy vart 8 år. Martini e ikke sikker på sia e ikke vesst kor gammel ho va når e fækk ho. 
Toddy og Martini
Sommeren 1989

Sasha

Sasha kom til verden 27.05.1989, og hun fikk en helt spesiell plass i mitt hjerte. Mora va blanding av engelsk setter og Alaskan Malamute. Faren va en reinrasa Leonberger. Anbefal den her blanninga (vess du nån gong får, eller veit om nån, så får dokker gi me beskje). Sasha va bære en fantastisk hund. Kan ikke beskrives med ord da dæm blir før fattig.

Har mange historie om ho.Når ho va m i fjøset mått ho vask labban før vi gjækk ut og de va ikke så populært (likt ikke vatn og bading). Fann på myttje før å slæpp unna. Ein gong hadd ho funne ut at vess ho sætt se i siloen tel Sylfido(hesten)vill æ e ikke sjå ho. Da tok ho veldi feil før ho hadd væl ikke beregna at Sylfido kom tel å løft ho opp etter nakkskinnet. Mått bære flir når e såg Sasha dingla i hestkjeften,men merkeli nok sa ho ingenting. Sylfido sætt ho ne etter ei stund men ho satt der fortsatt. E sku jo ikke oppdag kor ho va hen. Syns d va rart at d ikke kom en lyd i fra ho, før vanlivis tårt ho ikke så myttje før ho pistra. Ho va no tross alt over 40 kg.

sasha

sasha3sasha 2

 

sasha koser med heidi og elisabeth
Gruppekos. Sommeren 1991

heidi med dyr jula 1991
Sasha venter tålmodig på godbiten. Jula 1991.

sasha og bil
Sommeren 1997 - Sasha i Heidis første bil. Sasha hadde barndommen sin i denne bilen, og når hun fikk sitte i baksetet var livet topp.

sasha portrett
Sommeren 2000 - Verdig eldre dame på 11 år

sasha 10
Sasha ble nesten 16 år

Beauty

Mammas hund. Når Gitte kjæm  på feri, e det bærre ho som gjeld. Gitte lar se sjarmer og bli mast på.
Hunden Beauty

Jula 2005 - Gitte og Beauty har ein av mange kosestunder.

Kommentar fra Gitte: Beauty er en nydelig Japansk spisshund. Det er kanskje ikke så rart vi har et nært forhold: Det var jeg som hadde i oppdrag å ta henne med hjem til Vega etter avlevering på Fornebu. Ved vårt første møte var hun ikke større enn en katt. Alle som så henne var bergtatt: Et nydelig hvitt nøste med mørke øyne. Nå er hun ikke liten lengre. Man kan trygt si at hun er litt større enn det normale for rasen, men er man stor, så er man stor... En stor lykke i livet for Beauty er å høre at Mamma har satt på trykk-kokeren (det betyr kokte poteter og middag). Hundekulene til Heidi er en svært dårlig og upopulær erstatning. Det er vel muligens bare potetmos som er verre. Beauty maser temmelig mye innimellom: Kos, mat do og frisk luft kan være svært prekære behov i våken tilstand. Det er allikevel ingen tvil om at "Baby" er svært glad i meg.


Sommeren 1996 - Beauty og Patrick Loe deler broderlig på lakrissnørene.


Sommeren 1997 - Beauty blir veid, og funnet kraftig overvektig i forhold til rasen.

Lerkus

Her e avlsoksen Lerkus som e av rasen melkesimmentaler. Va å henta han på Ørje sommarn 2004. Han må vær ein av de snillaste oksan som finns. Veldi lydi(pappa sei at oksen hør meir på m enn hund) Va bortskjemt på Ørje da han va oppvokst på tårnkakedei. Får no litt sjokolade kvar dag da økonomin min ikke telsei meir. Ha rokke å vorte far til 21 allerede, og fleir i vente.

Kommentar fra Gitte: Det stemmer at Lerkus er svært snill. Han liker å bli klødd hardt, og da mener jeg temmelig hardt på nakken. Pappa er proff på området. Dyra på gården er storvokste og glade i mat. Det gjelder også avlsoksene vi har hatt. Heidi er nok tøffere enn de fleste når hun leier dyr som Lerkus på 1200 - 1300 kg i et lit tau når kviger og kyr skal bedekkse. Det er absolutt en forutsetning at man er på godfot med hverandre.    

Oksen Lerkus
  
sommarn 2004


Desember 2005

Mini

Mini vart fødd 4.april 2004. E jobba som avløser på den gården når ho Mini vart fødd. De va første kulle e tok imot så de va no litt spesielt. Mini va ca halve størrelsen av di anner grisongan så ho va ikke store dærten. Holdt på litt ekstra me ho mens e va der så ho vart en kjælegris før m. Når e kom tel bingen og sport kor Mini va hen, såg e kor de kravla i dongen me grisonga, og så kom ho logranes i full fart før at e sku ta ho opp før kosing. E sport bonden myttje etter e va færdi der korsjen de gjekk me Mini, og til slutt så e fækk ho åt han.

Mini va en veldi snill gris som ikke ødela nån ting i bingen. Ho vart no pappa sin kjæreste. Når han sa kor fine auår du har, brukt ho å ha Miss Piggy sleng på haue og kika opp på han me store auer. Brukt å gi klemma på kinne. Ho hyla aldri etter mat, men ho va veldi lei se vess man kom sent me maten. Da satt ho betuttæ å kika i golve.

Ho hadd varmpære heile tia og den va ho gla i. Ein gong e kom i fjøse mett på sommarn satt ho å va så lei se. D visst se at varmpærå ikke verka. Da vi sætt den på vart ho så gla og satt og glisa med et Elvisglis. Snakk om å bli fornøyd.

Ho va ikke myttje Mini når ho vart voksen. De vart en bingeutvidelse etter ei stund. Mini levd tel i Desemer 2005 og da hadd ho vorte over 200 kg. Ho blir en gris du aller gløm på grunn av at ho va så snil, og hadd bestandi krøll på halen(tegn på at de e en fornøyd gris). Alle savna ho men de e livets gang.Trøsta m m at ho hadd d bra den tia ho levd.

Kommentar fra Gitte: Griser kan være svært sjarmerende. Har man bare en eller to, blir de lett kjæledyr med stor personlighet. Mini var en slik gris. Vi hadde også to griser i barndommen som het Julie og Jonetta som var utrolig søte. Tror nesten jeg vil gå så langt som å si at man bør overlate matproduksjon til de store produsenter. Når man er en høyt elsket matfar eller matmor, kan det bli vanskelig å ta på seg bøddelrollen når det nærmer seg slaktetid...

Grisen Mini
  

Dunder

Opprinnelig va Dunder min katt, men Dunder bestemt se før å bytte eiar. Brorn min Arne og Dunder var uadskillelig. Dæ va en gjensidig kjærlighet. Den dagen Dunder gjækk bort, i en alder av 12 år, sa Arne at vess d fantes en himmel så mått han Dunder ha komme dit.
Katten Dunder og Arne
 

Jevil

Dagens høydepunkt e å få værra me i fjøset.


 
Sommarn 2005


Sommarn 2000

Kommentar fra Gitte: Jevil er en Australsk Cattledog. Han er kanskje ikke det de fleste vil kalle søt, men han er en fantastisk hund. Spensten han hadde i sine yngre dager overgår de fleste hunderasers tror jeg.  Jevil er en dyktig arbeidshund med stort mot. Det beste av alt: Han er den mest lydige hunden jeg har møtt. Gir man en kommando eller sier nei, er det sjelden man må si det to ganger. Mamma og Pappa gir ham stadig toppkarakter, så "juryen" er enstemmig. Hans første eier i Sverige skal berømmes for å ha gjort en flott jobb med den grunnleggende dressuren. Til tross for alt skryt: Jevils hunderase passer nok best på en gård med større barn og voksne mennesker. Han foretrekker å få ros fra en glad stemme eller et kort og greit klapp. Lek står også høyt i kurs, selv nå på hans eldre dager:- )

Det første bildet av Jevil
Påsken 1995

Turbo

Huskatten Turbo e mi, men ho har bytta heim. Ho ha adoptert han pappa, og foretrekk at det e han som gje ho mat, og det vel ho ha ofte. Trur iallefall at ho et 10 gong om dagen. Dokker kan væl kanskje tænk dokker keførr ho fækk navne? De e den villaste katten vi har hatt. Da ho va liten sprang ho tel ho sovna, så de va ikke gått å sei kor vi fann ho hæn. Nån gong så låg ho i fruktskåla. Ho har en veldi stor personliheit, noko som han pappa får merk godt når ho vil ha mat. Vess han sett i gjøngestoln så bynn ho å klater oppetter ryggen på han. Når han da røys se, går ho tel kjøleskapet. Pappa får ihvertfall ikke fre før han gir ho mat uansett ka han gjør. Sett han på datan, e ho å riv ne i tu hyllån ellers så fær ho på tastature tel han. Ellers så e ho veldi sprek å sterk. Bruka å heng etter ein labb i garasjetake. Når han pappa parker biln, eså heng ho etter ein labb i takrennå før at han ska ta ho ne. Bruka å fær å gå på hustake og sjå utover herligheten. Hennes beste venn e hund Beuty. Dæm leika myttje i lag. Han Dude e nykommer, og da går de unna nårdæm bynn å spreng etter kvarander. Dude ha no fått nån ripår i lakken,men de e veldi lite.
  
Jula 2005

Barndomsbilde frå sommarn 2003

Kommentar fra Gitte: Turbo er Pappas jente uten tvil. Sitter og lytter etter ham når han er ute. Er hun selv ute, løper hun ham i møte... Turbos mat og oppmerksomhetsbehov holder på å ta overhånd: Pappa kan ikke sitte i telefonen uten at hun skal klappes, mates eller slippes ut på luftetur. Hun er med andre ord blitt en krevende kjæreste:- )

Damenes Dude

Damenes Dude e født 6. oktober 2005 ,og e av rasen australian shepherd. Fækk han fra Kennel Hakino den 29.november. E kjempefornøyd med han. Ska træn han opp tel å bli gjetarhund på kyrn. Det blir spennanes.

E litt redd før å ha han Dude laus når han e alein ute. Ørnå her e veldi nærgåanes da ho kjæm låger enn traktortake. Når Dude kjæm ut, e ørnå på plass m ein gong. E ikke så veldi triveli sia han Dude e i en spisbar størrels før ho. Sjøl da uvere "Narve" va her, va ørnå på utkikk etter Dude. Ikke noko kosli når det e sånn.


Jula 2005
 
4. desember 2005
 
november 2005

8. oktober 2005
hits